Når det gjelder valg av landstrømkabel, så finnes det en del praktiske og sikkerhetsmessige vurderinger rundt dette.
- Lengden og den innebygde resistansen som finnes i landstrømkabelen vil alltid komme som et tillegg til de ganske lange kabelføringene som finnes i en marina i fra før.
- Når den totale kabellengden øker, så øker spenningsfallet i det totale kabelstrekket, inklusive marinaens eget kabelstrekk, pluss lengden av landstrømskabelen.
- Spenningsfallet er ikke konstant, det vil øke proporsjoalt med forbruket ombord, slik at måler man ved ingen belastning, så måler man ikke noen reduksjon i spenning, men måler man ved en belastning på for eksempel 2-3 KW så kan man se et tydelig spenningsfall.
- Et forholdvis høyt spenningsfall vil normalt ikke medføre noen fare, men den risiko som oppstår som følge av et for langt totalt og samlet ledningsstrekk (kabelstrekk pluss landstrømkabel), det er at automatsikringen ikke lengre vil være i stand til å slå ut på normal måte, ved en kortslutning. (Kortslutningsstrømmen blir for liten.)
- Når automatsikringen slår ut termisk på overbelastning og ikke elektromagnetisk på kortslutning, så blir konsekvensen av det at utløsningen kan skje så langsomt at det oppstår skade på ledningsnettet og tilkoblede komponenter.
Som følge av de problemstillingene som er nevnt over, så bør landstrømkabelen ha disse egenskapene:
- Landstrømkabelen bør være så kort og ha så grov dimensjon som mulig. Mange landstrømkabler som er i salg har bare 1.5 kvadrat kobberleder, men et bedre valg vil være 2.5 kvadrat kobberleder. Lengden bør være så kort som mulig.
- Man bør spesielt unngå å bruke “ledning på trommel” med en forholdsvis lang 1.5 kvadrat kabel. (Oppkveilingen på trommel medfører en ytterligere ny risikofaktor.)
Utstyr:
Biltema sin “skjøtekabel” bør vel også kunne utføre den samme funksjon som den langt dyrere “landstrømkabel” i fra Maritim.